Panikkangst er en psykisk lidelse med gjentakende panikkanfall. Et panikkanfall er en plutselig og intens fileølelse av angst. Selv om symptomene kan virke skremmende, er det ikke farlig. Plages du med panikkangst, finnes det god hjelp.
Etter anfallet kan en ofte bli redd for at det skal skje igjen og få tanker om at angsten er farlig fordi et anfall oppleves som ubehagelig. Dette kan igjen resultere i at en engasjerer seg i sikringsatferd eller unngår visse situasjoner for å dempe angsten eller forsøke å holde den i sjakk. Noen kan for eksempel endre pustemønster, unngå inntak av koffeinholdig drikke, unngå bilkjøring eller dra hjem i situasjoner hvor en opplever symptomer på angst.
Selektive serotoninreopptakshemmere er de mest foreskrevne legemidlene mot både angst og depresjon. Disse legemidlene øker mengden serotonin i hjernen ved å blokkere reabsorpsjonen av serotonin i nervecellene.
Panikkanfall kommer uten forvarsel og er ikke begrenset til spesielle situasjoner. Anfallet varer vanligvis fra noen minutter til opptil en halv time.
Medisiner mot angst, i kombinasjon med samtaleterapi og avspenningsteknikker kan være til hjelp for mange som sliter med en angstlidelse. Det er flere typer medisiner som kan brukes for å behandle angst.
Med god behandling kan en bli fri fra angsten og leve et liv som ikke styres av frykt. Vi i Angstklinikken har lang erfaring med behandling av panikkangst. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er noe du lurer på.
Ulrik Malt Universitetet read more i Oslo Panikkangst er en psykisk sykdom kjennetegnet ved hyppige og tilbakevendende angstanfall. Anfallene kommer plutselig og uten forvarsel. Behandling mot panikkangst kan inkludere blant annet kognitiv psykoterapi og medikamenter.
Holdningen i dag er at dette først og fremst er nødbehandling og ikke noe du bør bruke rapidly. Siden tilstanden oftest er langvarig, blir langtidsbehandling aktuelt, og da er avhengighetsutvikling en bekymring med denne typen medisin.
Regelmessig bruk av anxiolytika skaper langvarig avhengighet, i stedet for å behandle problemet eller sykdommen”
Heldigvis har panikkangst svært god prognose, og de aller fleste kan bli friske i løpet av kort tid med riktig behandling.
Fastlegen eller psykiateren din kan gi deg råd om nedtrapping dersom du fileøler at du har blitt avhengig av angstdempende legemidler, eller vil slutte etter en tids bruk.
Enkelte epilepsimedisiner kan ha en angstdempende effekt. Lyrica er antiepileptikum som i dag brukes ved generalisert angstlidelse.
Det er imidlertid det som er problemet. Noen patologier oppstår internt og krever kjemisk tilnærming, og noen former for depresjon av en reaktiv natur forårsaket av worry ville utvilsomt kreve mer enn en terapeutisk strategi.
Alle medisiner har bivirkninger, og blant de aktuelle er SSRI de tryggeste. Det er gjerne slik at det tar to til fire uker før virkningen setter inn. Disse midlene er ikke vanedannende.